Anne Berit Ommundsen ble årets ildsjel i Løten: -Dette er ikke noe enkeltmannsforetak

Forrige uke ble hun kåret til årets ildsjel i Løten. Nå er Anne Berit Nordnes Ommundsen og resten av damene i Klokkergardsringen i gang med det koronatilpassede juleutsalget i Klokkergarden.

– Vi måtte gjøre det sånn i år. Jeg tok ikke sjansen på å lede ei messe – tenk om det skulle skje noe. Det er kjedelig, selvfølgelig, men vi gjør det beste ut av det. Jeg har planer om å holde oppe til langt ut i desember, så det er bare å ringe en av oss så kommer vi hit, sier Ommundsen.

Måtte ha noe å gjøre

Det er tydelig at hun virkelig brenner for det hun driver med. Helt fra hun kom til Løten for drøyt tjue år siden har hun bidratt i bygda.

LES OGSÅ: Anne Berit og Bjørn ble årets prisvinnere

– Dattera vår fant seg en kjæreste i Elverum. Det ble langt med 50 mil fra Søgne og opp hit. Da mannen min var ferdig som kaptein på sjøen flyttet vi etter. Da jeg kom hit måtte jeg ha noe å holde på med. Vi så at Klokkergarden var under bygging og i Søgne hadde vi noe som het kirkeringer for å skaffe penger til drift av kirken. Da fikk jeg ideen og lagde en Klokkergardsring, forteller hun.

Hun kjente ingen da hun flyttet hit, men møtte to-tre damer, hun tror det var på kirkekaffen, og sammen med dem ble hun enig om å prøve og få til noe. Og det har de jammen meg klart.

– I år 2000 fikk vi til et lite salg. Vi tjente 4500 kroner. Da ga vi 1500 kroner til Klokkergarden og brukte resten som startkapital. Så balla det egentlig bare på seg. Jeg har ikke gjort noe annet enn å prate jeg. Den ene etter den andre har blitt med, sier hun.

På de tjue årene de har drevet på har de samlet inn 1,8 millioner kroner til huset. Og det er viktig for henne å understreke at det er vi.

– Jeg hadde aldri klart dette uten de damene som er med. Dette er ikke noe enkeltmannsforetak, smiler hun.

Brodering er det store

Sammenliknet med andre julemesser har damene i Klokkergardsringen en stor andel broderte varer. Løpere og duker med flotte julemotiver er en gjenganger blant det som er utstilt. Selv elsker hun å brodere.

– Det er sabla gøy å brodere. Du sitter med et mønster og så ser du at det vokser fram på duken, sier hun og legger til at hun synes det er synd at det er så få som broderer.

– Jeg skulle gjerne hatt tak i ungdom som deg som vil lære, sier hun henvendt til journalisten, og mener at nå for tida kan man få så mye ferdig fra Kina. Men det blir jo ikke håndarbeid på samme måten.

LES OGSÅ: Klokkergardsringen kan ikke ha den tradisjonelle julemessa, men har funnet en ny løsning

Hun har alltid interessert seg for håndarbeid og da var det naturlig for henne å samle folk som kunne gjøre det sammen.

– Vi har det hyggelig og det er veldig sosialt. Når de begynner her så sier dem at de ikke kan noen ting, men se deg rundt – det er ikke sant, mener hun, og viser til alle de fine tingene som damene har laget.

– Hvorfor bruker du så mye tid på Klokkergardsringen?

– Det er jo fordi det er fryktelig moro. Det er ikke spørsmål om hva jeg har gjort for Klokkergardsringen, men hva den har gjort for meg. Hva skulle jeg gjort uten? Jeg kom jo hit og hadde ingen bekjente, forteller hun.

Primus motor

Julekaker har alltid vært populært på julemessa i Klokkergarden og i år er intet unntak. Kakene må bestilles på telefon og alle går unna denne uka. De baker hundrevis av brune pinner, goro, sirupsnipper, smultringer, peppernøtter og sandkaker, for å nevne noe.

– Folk er forferdelig glad i å kjøpe kaker her og det er vi glade for, humrer Ommundsen, som ikke glemmer første gang de hadde kakesalg.

– Folk velta inn da jeg låste opp døra – du vil ikke tro det!

10-15 damer er med i ringen og de kan litt av hvert. Det synes Ommundsen er fint, for da kan de utfylle hverandre. Rigmor Sofienlund er en av damene i ringen og en av de som sendte inn forslag på at Ommundsen burde bli årets ildsjel.

– Det hadde ikke vært noen ring uten henne, sier Sofienlund.

– Ja, hun er primus motor, legger Randi Sigstad til.

– Hun er en levende katalog når det gjelder brodering. Hun har alle fargene i hodet. Hun har så mye kunnskap, og så er hun ryddig når det gjelder å arrangere, ramser Sofienlund opp.

– Hvis du skriver at jeg er ryddig får nok flere av damene i ringen apoplektisk anfall, ler Ommundsen, som mener at hun roter fælt.

Selv ble hun veldig overrasket da ordføreren ringte og sa hun var vinneren av årets ildsjelpris.

– Det er hyggelig å bli satt pris på. Og ikke minst at det blir penger ut av det – det må vi innrømme, smiler hun, og det er vel ikke tvil om hvor prispengene går. Ringen består kun av damer, men det sier vel litt når hun en gang ble spurt om hun ikke kunne starte opp noe for mannfolk også.

– Det hadde jeg gjerne gjort, men da trenger man andre verktøy og steder å være. Det synes jeg en kar kunne gjøre, smiler hun, men viser samtidig fram en duk brodert av en mann, som ikke står tilbake for det damene har laget.

Og nå som det begynner å nærme seg jul, hva gir årets ildsjel i Løten den gode julestemningen? Hun må tenke seg om litt før hun svarer.

– Det er vel hele pakka: forberedelsene til messa – når den er ferdig pleier jeg å være ganske sliten, så er jeg aldri i kirken på julaften for da lager jeg mat, men på første juledag pleier jeg å være tekstleser, oppsummerer hun.

For ja, du har kanskje sett henne bak mikrofonen i kirka også. Denne dama har flere jern i ilden, og hun har ikke tenkt å gi seg med det første.