Oppfylte drømmen med småbruk og alpakkaer

Flokken med alpakkaer er et fargerikt syn på småbruket Klættsveen i Nordbygda. Nå kan Torild Skjefstad strikke med garn fra ulla til Ronja, Cara, Doris og Mamma Mia.

– Det er veldig artig garn, sier Torild og viser fram nøstene i ulike nyanser av brunt og grått. Hvert dyr har sin farge, og garnet er mjukt og lett.

– Litt annerledes, det har ikke lanolin, men det heter seg at det er varmere enn saueull, forklarer Torild.

Hun flyttet inn på småbruket ved Budorvegen i desember 2019, sammen med Lars-Inge Syversen. Egentlig var paret i ferd med å pusse opp hus nærmere sentrum, men så dro de på visning.

– Og da var det gjort. Vi har alltid drømt om småbruk, sier Torild Skjefstad. Til eiendommen hører en låve fra 1800-tallet, jorder og en liten skogtapp, til sammen 25 mål.

RØMTE TIL NABOEN

Det var aktuelt med beitedyr, og valget falt på alpakkaer, et kameldyr av søramerikansk opprinnelse. Sommeren 2020 kom de tre første dyra til gards, alle drektige hopper. I dag er de fire, med hver sin personlighet.

– Spytter de?

– Ja, det skjer, men mest seg imellom. Jeg er aldri blitt spyttet på, sier Torild. Alpakkaene er våkne og varsler hvis de ser elg eller rådyr. De kan lage lyder, men er stort sett rolige og greie. Bare én gang har de rømt hjemmefra, men det var fordi grinda sto åpen, og de gikk ikke lenger enn til naboen.

Det er mulig å spise kjøttet fra alpakkaen, som skal ha en smak som minner om geit. Torild og Lars-Inge har i utgangspunktet ingen planer om å slakte dyr.

– Jeg er jo litt husflidsdame, og jeg tenkte at det kunne være spennende å lage garn, sier Torild. I starten gjorde de et forsøk på å spinne sjøl.

– Lars er den mest tålmodige av oss, så han prøvde, forteller Torild. Resultatet ble et litt ujevnt garn. I høst fikk de i stedet Nea Ullspinneri i Tylldalen til å gjøre jobben. Det var kostbart og langt å kjøre, men garnet ble av svært god kvalitet. Nå har Torild over 20 kilo garn, pluss en del restull og såkalt forgarn, som hun kan bruke til å veve ryer.

SELGER GARN

En god del av garnet håper hun dessuten å få solgt.

– Jeg kan ikke klare å strikke og hekle så mye sjøl, det får være grenser, sier Torild og smiler. I et halvt års tid har hun vært pensjonist og småbruker på heltid. Det har vært mer enn nok å henge fingrene i, både ute og inne.

– Du holder deg i form med et sånt sted, det er mye som skal gjøres.

Planen er å få tid til å lage flere produkter av ulla, samtidig som dyra skal ha mat og tilsyn. På menyen står sjølberget høy og kvister med tørket løv, i tillegg til kraftfôr og vann. Dyrlegen sørger for nødvendige vaksiner og tilskudd av D-vitaminer, og alpakkaene får stell av tenner og bein i samme omgang som de klippes.

Akkurat det med klippinga kan se voldsomt ut, for dyra må bindes, men det gjøres unna raskt og med erfarne klippere.

Eierne ønsker ikke at småbruket skal være et utsalgssted eller besøksgard.

– Men hvis noen ønsker å kjøpe garn eller få mer informasjon om alpakkahold, så er det absolutt mulig å avtale tid for det, sier Torild Skjefstad.