Byr opp til dans og glede på Helsetunet
Venne- og pårørendeforeningen ved Løten helsetun vet hva som skal til for å skape gode øyeblikk. Når det er danseaften og underholdning, kommer det alltid mange gjester.
– Hva vi får igjen? Jeg har ikke hørt noen som angrer på at de er med. Sjøl synes jeg det gir meg mye, sier Odd Arne Bronkebakken.
Han er leder for gruppa av frivillige, som jevnlig sørger for musikk, kaffe og noe ekstra i hverdagen for beboerne på Helsetunet. Også fra omsorgsboligene kommer det besøkende når venne- og pårørendeforeningen inviterer til dans og hyggelig samvær.
Det er åpent for alle, understreker Bronkebakken. Som regel blir det fullt hus.
– Men akkurat denne søndagen ble det færre enn vanlig, og det skyldes nok VM-finalen i håndball, mener han.
Danseaften er fast én søndag i måneden, mens det er underholdning på dagtid på torsdager, to ganger i måneden.
EN TROFAST GJENG
I tillegg hender det at venne- og pårørendeforeningen stiller opp og hjelper til på tilstelninger som Den kulturelle spaserstokken arrangerer.
Ildsjelene har holdt på i mange år og kan oppgavene sine, både på kjøkkenet og med loddsalg og servering.
– Vi er så godt drilla, det går av seg sjøl. Alle vet hva de skal gjøre, sier Odd Arne Bronkebakken. Han overtok ledervervet sist vinter, da Solveig Nybakken gikk ut av historien etter mange års helhjertet innsats.
– Far var på Rosetten. Det begynte med det, forteller Bronkebakken om sin veg inn i venne- og pårørendeforeningen, sammen med søstera Berit Kjos.
Han forteller om en far som spilte trekkspill og var glad i musikk så lenge han levde. Nå er det flere år siden faren gikk bort, men sønn og datter fant det naturlig å fortsette som frivillige i foreningen som sprer glede på Helsetunet.
TOK MED DANSESKOA
Denne søndagen i desember er det Quick Time Duo som står for musikken. Aina Gullord og Per Arne Erlandsen rekker knapt å spille opp før de første parene er ute på gulvet.
En av de ivrigste til å svinge rundt på damene er Ole Magne Blystad fra Skogbygda. 85-åringen er pen i tøyet og har tatt med seg et ekstra par dansesko. Det er lett å se at han stortrives på dansegulvet.
– Dette har vært livet mitt, forteller han. Men helsa er ikke hva den en gang var, etter et fall der han brakk kragebeinet og pådro seg flere komplikasjoner. Nå går han på hjemmedialyse og medgir at han blir lett svimmel, så det blir bare å danse til rolige låter.
De fleste frammøtte nøyer seg likevel med å se på, nyte den gode stemningen og kanskje vippe med foten i takt med musikken. Så blir det pause, og kaffen kommer på bordet, sammen med kaker og utlodning.
FIKK VELFORTJENT PRIS
Venne- og pårørendeforeningen har holdt det gående i snart 40 år. I fjor ble de hedret med kommunens ildsjelpris.
– De gjør en fantastisk jobb for å glede beboere og besøkende. De sprer masse glede og fine stunder, uttalte Erik Reiersen sammen med de andre politikerne i driftsutvalget, som delte ut prisen.
