Håkon Westerhaug ble tildelt Rotarys hedersbevisning Paul Harris Fellow

Ved feiringen av Løten Rotary Klubb sitt 50-års jubileum den 22. mai 2022, ble Håkon Westerhaug tildelt Rotarys hedersbevisning Paul Harris Fellow, den høyeste utmerkelsen Rotary hedrer både egne medlemmer og ikke-rotarianere med som har utmerket seg for sin innsats i samfunnet.

Håkon Westerhaug er nok et kjent ansikt for mange i Løten. Han har bodd i kommunen siden 1975 og har vært lærer og rektor ved Løten ungdomsskole gjennom mange år. I tillegg, har han sittet 8 år i kommunestyret for Arbeiderpartiet.

Håkon ble medlem i Løten Rotary Klubb i 1977 og har vært et engasjert medlem og en betydelig drivkraft i klubben siden. Han har blant annet vært sekretær flere ganger og president i to perioder.

Vi har vært på besøk for å bli bedre kjent med ham.

Kom Paul Harris Fellow som en overraskelse til deg?
Det var veldig overraskende, og jeg blir veldig ydmyk i forhold til sånne ting. Jeg tok et lite tilbakeblikk og så tenkte jeg på hva jeg har gjort for å ha blitt hedret med denne utmerkelsen.

I Rotary det handler om at det du gjør i samfunnsinnsats skal gagne den enkelte og skal gagne samfunnet. Altså, du gjør det til gunst for andre.

Begrepet «gagne» er veldig sentralt. Jeg har jobbet i skolen og formålsparagrafen var at vi skulle arbeide på en måte i skolen slik at elevene skulle bli gagns mennesker, altså det betyr at de skulle bli til gagn for seg selv og samfunnet. Den er ganske vanskelig, men det er helt vesentlig i Rotary og i skolen. De samme prinsippene gjelder: kjærlighet, nestekjærlighet, rettferdighet og omsorg. Det vi gjør må være til gagn for de vi gjør det for.

Rotarys etiske standard ligger i tankegangen hele tiden. Man skal ikke lyve og hvis man prater om noen det skal være sant og det er en fordel om det er til gunst.

Hvordan ble du medlem i Rotary?
Jeg ble kjent gjennom arbeid i kommunen med en av de eldste i Rotary. Han var en av de første jeg hilste på i Løten. Han var sosialsjef i Løten og inviterte meg til å bli medlem, så da ble han min fadder.

Reglene er slik at man må bli invitert til å bli medlem, men om man ønsker det, kan man godt snakke med noen i Rotary og antyde at man har veldig lyst til å være med, så kan man bli invitert.

Hva er de mest meningsfulle prosjektene du har jobbet med?
Jeg har vært med på en del prosjekter. Det som syns best i Løten er lekeparken. Vi i Rotary søkte om midler fra Sparebankstiftelsen DNB, så fikk Løten kommune én million kroner og la i resten, så ble lekeparken bygd. Det er et kjempefint prosjekt og det er veldig mye brukt.

Vi hadde også noe som het «Tuba-aksjon». Da solgte vi aksjer og det ble mange tusen kroner til instrumenter for skolekorps.

Rotary er i tillegg en internasjonal organisasjon med er 1,2 millioner medlemmer og veldig mange klubber. Vi betaler kontingent, og de pengene går blant annet til å bekjempe polio. Det har vært et vellykket prosjekt over tid.

Rotary er ment å være en tjenesteforening hvor du kan hente inspirasjon og kraft i jobben din og lære om andres jobber. Yrkesbevissthet er veldig viktig, og kunnskap er aldri tungt å bære.. Vi har folk som kommer og holder foredrag for oss om yrker og fag, og så er vi på bedriftsbesøk og får informasjon om yrker, virksomheter der hvor vi er og får se hvordan det er. Interaksjoner i klubben gjør at vi kan lære noe av de andre og de andre kan kanskje lære noe av oss.

Hva har du lært selv?
Det går litt på dette med samhold og interaksjon. Når du gjør noe i Rotary, uansett om du gjør det alene eller med andre, så er det «vi» som gjør det. Det er en enhet og det du gjør er for alle.

Har den jobben som du har gjort i Rotary hjulpet deg med jobben som rektor?
Ja, kanskje begge deler. En jobb som den jeg hadde på ungdomsskolen krever trygghet. Det er veldig mye du skal forholde deg til. Som lærer har du ansvar for skolen og som rektor har du et ansvar for at alt skal fungere bra og at det skal være trygghet i systemet og ro.

Man får en måte å være på som går hele tiden med det å være til nytte. Det er Rotarys mål og det er målet vi har på skolen i forhold til at vi skal gjennomføre noen planer som skal være til gunst for de eleven vi har.

Hva er noe viktig som du gjorde når du jobbet som rektor?
En viktig del av det jeg drev med handlet om omsorg, rettferdighet og de begrepene rundt dette. Rettferdighet er ikke likhet. Vi er ulike, og da må det du gjør bli ulikt, men det må være rettferdig i forhold til hvem du gjør det mot og ikke målt mot andre. Man må vurderes i forhold til hvordan man er. Det gjelder ikke bare elever. Det var mange ansatte, dyktige mennesker med god kunnskap og det var den kunnskapen som gjorde at det ble bra.

Man lærer seg også at vennskap og vennlighet er to adskilte begreper. Du kan være vennlig mot den du ikke er venn med. Men så kan man etter hvert bli gode venner òg, og vennlig skal du være bestandig. Man bør opptre sånn at elevene får tillit til deg, for hvis man vil ha elevens tillit, så må man vise at man har tillit til dem. Det er gjensidig selv om den ene er 12 år og den andre er 60 år. Den gjensidighet gjelder bestandig.

Hva håper du for framtiden i Løten?
Kommunen handler om prioriteringer. Hva skal vi sette først? For hvis vi setter noe først, så er det noe annet som kommer etter. Og det vil alltid være en diskusjon i et demokrati: er disse prioriteringene riktig? Samtidig er det veldig viktig at beslutningene er tatt.

Jeg vet hva jeg ville prioritert. Jeg har en veldig sans for barnehage, skole og oppdragelse. Det å bli et gagns menneske er en helt vesentlig del for at det skal være godt å bli gammel i Løten. Og det vil jo følge neste tanke at vi må også ha en god skole. Dette henger veldig i hop. Det ene utelukker ikke det andre og det handler om å legge til rette for at det blir slik, og det håper jeg Løten vil klare.